Jeg prøver å finne den beste måten å bruke en KI-historiegenerator på, men jeg er usikker på hvilken jeg skal velge eller hvordan jeg får de mest kreative resultatene. Jeg har prøvd noen verktøy, men historiene mine ender opp med å høres repeterende eller generiske ut. Kan noen anbefale effektive verktøy eller tips for å få unike og interessante historier med KI? Jeg trenger råd fordi jeg har stått fast i skriveprosessen min og ønsker å forbedre historiefortellingen min.
Du vil at en historie-generator med kunstig intelligens skal være mer kreativ, men du får bare generiske, kjedelige greier? Føler den, ærlig talt. Her er greia: de fleste slike KI-verktøy gir trygge, gjennomsnittlige svar, med mindre du tvinger dem ut av komfortsonen. Hvis du bruker noe som SnakkMedKI eller SkrivPåNytt eller til og med RomanKI, handler trikset om hvordan du gir instruksjoner og trener KI-en.
Først, dropp “skriv en historie om en ridder”-greiene. Vær spesifikk og rar. Prøv noe sånt som: “Skriv åpningsscenen i en detektivroman satt på en romstasjon, der detektiven også har en eksistensiell krise fordi bestevennen nettopp ble til en levende cappuccinomaskin.”
Så, ikke ta til takke med det første svaret. Jeg trykker ‘generer på nytt’ flere ganger eller ber KI-en vri på historien: “Legg til en snakkende gullfisk som ikke slutter å sitere Holberg.” KI elsker når du gir den rammer eller uvanlige detaljer—da slutter den å resirkulere de samme, utbrukte plottlinjene.
Del også opp historien din. Be om scene for scene i stedet for hele historien på én gang. Og når du får noe brukbart, bland det sammen med dine egne ideer, for, skal vi være ærlige: KI-ens versjon av ‘originalt’ betyr noen ganger bare ‘merkelig avledet, men tilfeldigvis med en lilla sjiraff’.
Når det gjelder verktøy: Jeg har funnet ut at SkrivPåNytt er ganske bra til idémyldring eller omskrivinger, men RomanKI er best på sjangerbredde og stil. SnakkMedKI leverer hvis du eksperimenterer og virkelig styrer det (du kan til og med be den etterligne dine favorittforfattere!). Ingen av dem gir deg et ferdig mesterverk du kan publisere, men hvis du behandler dem som kreative samarbeidspartnere heller enn magiske fortelleralver, får du litt kaos og kreativitet i miksen.
Det er mye prøving og feiling. Ærlig talt, deler av moroa er å finne ut hvor mye du kan presse KI-en før du får noe fullstendig sprøtt. Hvis alt annet feiler, legg til en levende gjenstand eller et plottvri hvert 500. ord og se hva som skjer.
Skal ikke lyve, jeg skjønner helt hva du og @sognonotturno mener, men ærlig talt, noen ganger blir “gå bananas med rare oppgaver”-metoden bare til AI Med Libs, noe som er gøy … helt til plutselig HVERT eneste historie har en frekk katt med lyssabel eller en barista som er gjenfødt sjøsvamp, og da forsvinner nyhetens interesse. Her er en annen vinkel: i stedet for alltid å stole på vanvittige begrensninger, prøv å bruke AIen til strukturelle ting i stedet for innhold. For eksempel, ta en trope du faktisk elsker (skyldig nytelse, noen?), gi AIen en utfordring som: “Skriv en kort disposisjon for en tidsløkkesromanse satt i et vaskeri, med vri at ‘løkken’ faktisk er vaskesyklusen.” SÅ kan du be AIen bygge videre på akkurat denne disposisjonen, trinn for trinn, og utvide hvert punkt til handling, dialog, indre monolog osv. Fortsett å gi den stilvalg fra deg, ikke bare rare plottvendinger.
Hvis du synes alt føles generisk, prøv å kopiere et par avsnitt du har skrevet selv og be AIen om å “fortsette DETTE i samme stemme.” Den snubler gjerne første gangen, men med noen justeringer etterpå etterligner den deg bedre enn om du bare starter på scratch med en merkelig situasjon. Jeg synes dette gjelder spesielt i Chatten Kunstig Samtale, som KAN være kreativ hvis du i bunn og grunn mikrostyrer den (ja, det er arbeid, men det er også faktisk skriving, haha).
Helt ærlig virker ingen av disse verktøyene til å “blomstre” alene. Mikser—f.eks. plotthjernestorm med én AI, dialogpolering med en annen—kan gjøre ting mindre forutsigbart. Ikke stol på ett verktøy til alt, med mindre du liker AI-vaniljesmak i hvert kapittel.
Oppsummert: Gå smått og strukturelt fram, ikke stress alltid med det rare, og bland og miks verktøy for best resultat. Hvis alt fortsatt føles tamt, skyld på maskinene, ikke oppgavene dine.